Qwerty har vært standard tastatur-oppsett siden 1870-tallet. Det ble oppfunnet for å hindre at bokstaver som ofte ble brukt sammen ble plassert for nær hverandre og dermed hindre at det mekaniske klasket i hverandre og stoppet opp skrivingen.
Nå, over 140 år senere må vi fortsatt hindre at de mekaniske armene klasker i hverandre på sin vei mot skjermen - for vi bruker alle mekaniske tastaturer, gjør vi ikke?
Om ikke, hvorfor i alle dager bruker vi så et antikvert system? Har vi ikke beveget oss i samme retning sammen med resten av teknologien, sånn omtrent framover?
Hvorfor skal vi ha et tastatur hvor fingrene skal fly over dem som en flokk med måker over utkastede brødsmuler? Ikke spesielt effektivt, om du spør meg. Hvorfor ikke samle taster som ofte hører sammen og gjøren dansen mer effektiv?
Det er selvsagt flere systemer som prøver på dette - Dvorak er et system mange kjenner. Jeg brukte det selv, men tastene var for «off» i forhold til QWERTY når det gjaldt slik som hurtigtaster osv. Så jeg gikk tilbake til det gode gamle.
Jeg tenkte ikke så mye over det, annet enn at det var det gode gamle.
Så kom jeg over et tastatur som heter TextBlade fra WayTools. Det er fortsatt underveis, men ettersom jeg fulgte forumet kom jeg over en tråd hvor de snakket om noe som kalles Colemak, som er et alternativt tastaturoppsett. De skrev om det på blogg’en sin og jeg fant det interessant nok og det pirret nysgjerrigheten nok til at jeg bestemte meg for å hoppe i det, begge beina samtidig.
Det er steg du kan ta for å lære Colemak, hvor du stiger ned i vannet med en og en tå til du blir vant til temperaturen. Når du har gjort dette lenge nok er du plutselig, uten at du vet det, vant til temperaturen og resten av svømmeturen blir, forhåpentligvis, behagelig.
Jeg prøvde meg på dette en kort stund før jeg tenkte ‘pokker heller’ og hev meg uti, med full visshet om at jeg i det minste kunne kave i overflaten før jeg ville klare å venne meg til forskjellen. Det føles kanskje vondere med en gang, men jeg har stor tro på at den totale tiden det tar å lære Colemak er betraktelig korter på denne måten. Smerten er større men kortere, som å rive et plaster fra øynene kort og brutalt framfor å trekke det av, bit for bit hvor hver bit ikke er like smertefull, men totalen er langpining.
Jeg er fortsatt ikke helt oppe i samme tempo som QWERTY, og jeg må la vær å tenke for å få det til å flyte. Jeg må også tenke og lete for å finne tastene om jeg ser på tastaturet, og på iOS-enhetene mine, hvor jeg ikke touch-taster bruker jeg helst QWERTY, men bruker Colemak når jeg bruker eksternt tastatur.
En annen ting som begrenser hastigheten noe er at bokstavene æ, ø og å ikke lenger er et ett-tastetrykks-produkt (henholdsvis ⌥+', ⌥+o og ⌥+a). Parantes (flyttet ett steg til høyre på tastene) og pluss, bindestrek, etc. og endel andre taster ligger heller ikke der det forventes i forhold til Norsk tastatur. Men, alt er en vane, og det største problemet er faktisk at jeg bruker et Microsoft tastatur på kontoret hjemme, hvor ⌥-tasten og ⌘-tasten er byttet om i forhold til -tastaturene jeg ellers bruker.
Et annet irritasjonsmoment, om enn lite, er at Mac'en er satt opp med QWERTY fra fabrikken, så hver gang du starter opp og skal skrive inn passord, må du bruke QWERTY-tastatur, og om du gjorde som meg og flyttet tastene rundt på tastaturet må du virkelig tenke deg om for å huske hvor bokstavene er. En løsning er å velge passord hvor QWERTY og Colemak har bokstavene på samme sted.

Men jeg merker at det er mer behagelig i lengden, håndleddene er ikke like slitne som da jeg kun tastet QWERTY, og fingrene er mer samlet om midten.
Til tross for det negative nevnt over er jeg godt fornøyd med Colemak som oppsett, og vil fortsette med det til noe bedre dukker opp.