Jeg kjøpte endelig en ny iPad da det kom litt skattepenger tilbake. Det var noe jeg hadde tenkt på lenge, og da husfruen bestemte seg for å bruke noen av sine skattepenger på en ny iPad, fant jeg ut at jeg også like godt kunne hoppe i det.
Jeg kjøpte den første iPad'en som kom ut i 2010. Så den første iPad Mini'en. Denne ble donert til overnevnte viv da retina-mini'n kom ut. Siden da har jeg ikke holdt meg oppdatert. Jeg har sett hva som har kommet og tenkt på det uten helt å finne en god grunn til å gå til innkjøp av en ny. Det eneste unntaket er at vi kjøpte en til vivs mor så de kunne ha samtaler via FaceTime.
Så min iPad før det nye innkjøpet var en iPad Mini fra 2013 eller deromkring. Den fungerer til veldig mye og har en god passform (passer rett i lomma på skinnjakka mi, for eksempel), men mangler noen elementer jeg gjerne skulle hatt;
TouchID er en vanedannende sak, og jeg prøver meg stadig vekk også må mini’n uten mye suksess.
Apple Pencil er fantastisk. Og ikke tilgjengelig på mini’n.
Den er litt liten, og blir mindre etter hvert som øynene mine blir eldre.
Og den begynner å få litt lange tannhalser.

Jeg hoppet i det og kjøpte en iPad Pro 10,5 tommer.
Har jeg angret?
Jeg har alltid «buyers remorse» når jeg kjøper dyre ting. Eller, buyers remorse er litt sterkt. Jeg er alltid litt usikker på om jeg faktisk gjorde det riktige.
I dette tilfelle også. Gjorde jeg det rette valget? Vil den tjene meg godt resten av tiåret? Kunne jeg brukt pengene på noen annet? Er den så bra som alle vil ha det til?
Svaret vil selvsagt vise seg. I det minste når det gjelder resten av tiåret.

Men jeg elsker iPad’en. Den er helt genial, og når tvilen kommer krypende tar jeg den fram og jobber litt i Scrivener for iOS. Eller leser en bok eller et magasin eller spiller litt musikk eller tegner litt eller…
Jeg bruker en haug med programmer jeg har kjøpt opp gjennom årene til mini’n, og først nå føler jeg at de kommer til sin rett, hvorav Scrivener nok er på toppen av listen over grunner til å ha en iPad Pro.
Det kommer en blog-post om Scrivener for iOS i løpet av høsten, så stay up to date.

Det jeg ville skrive litt om her var egentlig et program som heter Nebo. Jeg kjøpte det i går til den nette pris av 33 norske kroner. iPad Pro, Apple Pencil og Nebo er en killer kombinasjon.
Det er det nærmeste jeg har kommet til magi på veldig, veldig lenge.
Jeg kommer garantert til å finne noe galt med den ettersom jeg bruker den - det gjør jeg alltid - men enn så lenge er magien så sterk at den er en fryd å bruke.

Så hva er Nebo?
Det er et notat-program hvor du skriver med Apple Pencil og det automatisk (og magisk!) «oversetter» til tastet tekst.
Det er rett og slett forbløffende. Spesielt om du har sett min håndskrift. Det er såvidt jeg klarer å lese den selv.
Så i dag våknet jeg en halvtime før jeg pleier (rundt 03:15 eller så) og satte meg i godstolen på kontoret og skrev i vei på en ny historie. Det går ikke like fort som om jeg taster, men det gjør mye mindre vondt i underarmen enn å taste direkte på skjermen eller om jeg bruker 3E-tastaturet jeg bruker når jeg er ute og vandrer.
Det går fort nok til at jeg ikke mister tråden. Og så er det magien i det som bare får meg til å skrive videre.

Så, sitter du på en iPad Pro og har en Apple Pencil og lurer på hvordan du skal bruke 33 kroner - kjøp Nebo.

Og, ja, den forstår norsk og en haug med andre språk også.