Om du liker gamle bygninger, historiske sus og en haug med kinesere og italienere er Oxford stedet for deg.
Sommeren så langt har vært helt fantastisk, på grensen til for mye. Alle håper på fantastisk vær i ferien, men av og til får du mer enn du håper på. Tross alt, England er ikke laget for kontinuerlig varmt vær - regn og drittvær er nødvendig for å holde landet halvveis i mental balanse.
Men været er helt sinnsykt -varmt og trykkende og helt perfekt egnet til å drikke øl eller gin tonic (eller for den saks skyld, begge deler) mens folket vandrer forbi der ute.
I bøtter og spann.
Så, nå sitter jeg på The Lamb and flag med en Tally Ho! Fantastisk, svart, søtt, og stekt og helt herlig. En god formiddagbuzz (som dem sier på neonorsk).
Hva har jeg så gjort i løpet av tiden jeg har vært i universitets-byen? Museer, pub'er, butikker og spisesteder. Jeg har hatt fisk & chips på puben The inklings møttes for å diskutere de seneste verkene (Eagle and Child), jeg sitter nå på The Lamb and Flag hvor Lewis tilbrakte mer enn én pint og jeg har vandret i fotsporene til andre store forfattere.
Jeg har forbannet horder med kinesiske turister og EF-studenter (om de vil være uhøflige og ukulturen og uten respekt for det de opplever, hvorfor ikke gjøre det hjemme?) og jeg har skålt med alkiser som har hatt bedre liv før livet tok en feil retning et eller annet sted de ikke helt klarer å forklare.
Jeg har lest første-utkast til en god venn og kritikkpartner eller ansvarsspeil eller ansvarlighetspartner eller hva vi nå skal kalle det. Hun var usikker på historien og har hatt den så lenge i hodet sitt at den har antatt en nesten mytisk proporsjon. Den var ikke så ille som hun fryktet, snarere tvert i mot. Litt mer arbeid og den er på god vei til utgivelse.
Jeg har så smått begynt å skrive igjen letter en lengre (og fortsatt pågående) nerve eller senebetennelse, men det ser ut til at håndskriving med eplepenn løser endel ting og ikke gjør venstrehånden fullt så varm og mør som skriving med tastatur (eller enda verre - tasting direkte på glass).
Så langt er favoritt-pub’en The crown. Av en eller annen grunn ender jeg opp der. The Three goats head er også bra, selv om jeg bare har vært der én gang så langt
Men, det er et par dager igjen enda, og antar John og Antonio fortsatt er der i morgen (eller senere i dag, om jeg skulle bestemme meg for det).
En dag uten Antonio er ikke helt det samme, men John og Helen var der, i sine gode, gamle ironiske selv. Fascinerende sted og klientell. Mye rart som detter innom.
Etter en runde med Extra Stout på Three goats head (og banter og kryssord og snakk og himling og rulling av øyne over tåpelige og mindre høflige turister (og ikke minst sære turister) har turen har tatt meg til The Bear - som er den eldste pub’er i Oxford i følge skiltet på utsiden.
Innerst i pub’en er tak og vegger dekket av glassmontre fylt med avklipte slips med navnelapper tilhørende hver bit. Guden vet hvor mange år med historie som er skrevet og klistret opp her.
Jeg venter på min hulde viv mens jeg nyter er kald, mørk ale. Har fått som vane/filosofi å be om det mørkeste de har - noe som gir interessante resultater. stort sett ender jeg opp med en ale, men venter fremdeles på en svart (som synden) stout.